Norge står overfor en av de største infrastrukturelle fornyelsesoppgavene i nyere tid. Vann- og avløpssektoren, som utgjør en viktig del av selve grunnmuren i et velfungerende og trygt samfunn, er under press. Et betydelig vedlikeholdsetterslep kombinert med skjerpede krav fra myndighetene – både nasjonalt og internasjonalt – innebærer at kommunene i årene som kommer må gjennomføre store investeringer i oppgradering og fornyelse av sine vann- og avløpsanlegg. SSB analyserer innrapporterte tall for kommunal vannforsyning hvert år, og rapporten for 2024 viser at hver tredje liter vann forsvinner i form av lekkasje.
En ny rapport fra Norsk Vann anslår at investeringsbehovet vil være over 400 hundre milliarder 2025-kroner fram mot 2045. Dette skyldes ikke bare aldrende ledningsnett og teknisk infrastruktur, men også behov for økt kapasitet, klimatilpasning og innføring av nye renseløsninger for å møte blant annet kravene i EUs avløpsdirektiv og det norske regelverket.
Parallelt med de økonomiske utfordringene står sektoren i en alvorlig kompetansekrise. Mangel på kvalifiserte ingeniører, fagarbeidere og driftsoperatører rammer mange kommuner, særlig de mindre. Konkurransen om arbeidskraften er hard, og mange virksomheter har problemer med å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Dette svekker gjennomføringsevnen og gjør sektoren sårbar. Ulike myndighetskrav medfører stor (og samtidig) etterspørselen etter tjenester og produkter fra konsulenter og leverandører. Dette legger et ekstra press på kapasiteten hos fagfolk.
For innbyggerne kan dette blant annet bety betydelig høyere gebyrer. Vann- og avløpstjenestene finansieres i hovedsak gjennom selvkost, og de store investeringene som nå er nødvendige vil føre til en økning i gebyrene i mange kommuner – med stor risiko for sosial og politisk motstand.
Vann og avløp er ikke det tema som skaper de største overskriftene til tross for at det å sikre samfunnskritisk vann- og avløpstjeneste er helt avgjørende for at samfunnet skal fungere. En av årsaken til at det ikke diskuteres mer kan være at alt skjer under bakken og at hull i ledningsnettet ikke er like synlig som hull i en vei. En annen årsak kan være at norske kommuner, til tross for store utfordringer, gjør en fantastisk jobb som fører til at alt tross alt fungerer for innbyggerne.
